Hvert år bruker Brann- og redningsvesenet enorme ressurser på å rykke ut til falske alarmer.
(Oppdatert april 2024)
Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utførte Brann- og redningsvesenet i 2023 totalt 97 636 oppdrag. Av disse var 55 187 utrykninger til unødige og falske alarmer. Det er 57 prosent – langt over halvparten av alle utrykninger. Dette er både veldig kostbart, og binder opp ressursene dersom det faktisk skulle komme reelle alarmer.
Det betyr mer enn femti fem tusen unødige utrykninger, som kanskje kunne ha vært unngått med smart brannvarsling. De fleste unødige utrykninger er alarmer fra feil bruk av utstyr, tekniske feil på anlegg, og meldinger som viste seg å ikke være brann likevel.
I borettslag og sameier er falske alarmer ofte et utbredt problem. Når røykvarsler ofte går av uten at det er reelle branntilløp, vil det føre til at mange beboere slutter å ta alarmen på alvor. Det kan bety at de ikke evakuerer om det virkelig skulle gjelde og det faktisk er brann. Erfaringer fra studentblokker viser eksempelvis at beboerne blir vant til at det ikke er brann selv om alarmen går.
Dette kan være en stor utfordring for styrene i borettslag og sameier. Hva kan du som styreleder eller styremedlem gjøre for å hindre at røykvarslerne går av med falsk alarm, eller tilsynelatende uten grunn?
6 punkter for bedre bruk av røykvarslere:
Vi har laget en praktisk sjekkliste som kan hjelpe deg og beboerne til å sikre best bruk av røykvarslere i borettslaget eller sameiet, og forhindre at de blir utløst unødig.
1. Kunnskap om røykvarsleren
Alle beboere må kjenne til hvordan en røykvarsler fungerer og brukes. Det er et minstekrav for å unngå unødvendige og falske alarmer.
En egen Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) slår fast at det er en forutsetning at alle beboere kan teste og skifte batteri i røykvarslere. Det er heldigvis veldig enkelt å gjøre.
2. Riktig plassering av røykvarsleren
Plasseringen av røykvarsleren i leiligheten er viktig, og kan være en medvirkende årsak til at alarmen utløses. Er den plassert for nær luftganger eller varmepumpe, eller downlights og lamper i taket kan det forårsake falske alarmer.
3. Teste at den nye røykvarsleren fungerer
Når du har installert røykvarsleren er det viktig å teste at den fungerer som den skal, og sørger for å rapportere signaler til både beboeren og styrets system for brannadministrasjon.
Når du monterer røykvarsleren, test at den fungerer ved å trykke på testknappen og du hører en kraftig sirene. En smart optisk røykvarsler skal rapportere riktig til overvåkingssystemene for bygningen.
4. Sikre jevnlig at røykvarsleren er i funksjonell stand
Dersom batteriene i røykvarsleren ikke virker har den ingen nytte. Du bør derfor teste jevnlig at batterier og elektronikk fungerer som de skal, og minst én gang i måneden. Trykk inn testknappen på alarmen og sjekk at alarmen lyder. Har du vært bortreist i mer enn 14 dager, anbefales det at du sjekker røykvarslerne når du kommer hjem.
Det er likevel ikke nok å bare teste batteriene og alarmen. Du må også teste at varslerens røykdetektor fungerer som den skal. Dette kan du gjøre ved å bruke en spesialfyrstikk, en liten gassflaske beregnet til formålet, eller ganske enkelt røyk fra et stearinlys som blåses ut eller liknende. Vær forsiktig!
Én dag i året bør du skifte batteri i røykvarsleren uansett. Da er du sikker på at du har et batteri som alltid virker. Mange borettslag og sameier anbefaler at du gjør dette hvert år den 1. desember, som også er kjent som røykvarslerens dag. I vintermånedene bruker vi mye mer elektrisk utstyr, levende lys og peis, og da er det spesielt viktig at røykvarslerne virker.
5. En smart røykvarsler kan skille falsk alarm fra reell brann
En smart røykvarsler har et avansert røykkammer, med algoritmer som analyserer og simulerer tettheten av røyk, og klarer å skille mellom en antatt falsk alarm og en reell brann. Når varsleren detekterer røyk, begynner simuleringen å gå raskere og raskere for å se på oppbyggingen av røykmolekylene. Dersom antall røykmolekyler begynner å falle er det sannsynligvis ikke en skarp, reell brannsituasjon.
Et avansert røykkammer motvirker at varsleren går av uten grunn, og dermed unngår du falske alarmer og unødvendig evakuering av bygget.
6. Er det satt riktig varslingsforsinkelse til de andre røykvarslere?
I et borettslag eller sameie med mange oppganger og beboere er brannvarslerne satt opp i et system slik at én brannalarm også vil sette i gang de andre. Slik kan alle rekke å evakuere i tilfelle brann.
Det er likevel lurt å ha en forsinket varsling til de andre røykvarslerene i bygningen, og sette riktig eskaleringstid for å unngå uønskede alarmer. En slik forsinkelse gjør at du kan slippe å utløse alle de andre alarmene i borettslaget om din egen røykvarsler går av. Da har du en mulighet til å unngå at alarmen eskalerer til alle leilighetene.
Et typisk scenario: En mann kommer hjem fra byen sent på natten og hiver en pizza i ovnen. Mens han venter på at pizzaen skal stekes, legger han seg på sofaen og ender opp med å sovne. Pizzaen svir seg i ovnen og det oppstår røykutvikling. Når røyknivået overstiger alarmnivået, utløses varslerne. Mannen våkner og tar den svidde pizzaen ut av ovnen.
Samtidig får alarmsentralen melding om hendelsen og ringer mannen for å få bekreftet eller avkreftet alarmen. Mannen svarer at han har situasjonen under kontroll, og at brannvesenet ikke behøver å rykke ut. Da slipper alarmsentralen å trykke «Oppnår ikke kontakt med beboer», og alarmen eskalerer ikke til resten av bygningen.
Her finner du alt du trenger å vite om felles brannvarsling.
