Fellesgjelden er borettslagets egen gjeld, som kommer fra bygging av borettslaget, oppussing, o.l. Gjelden skal betjenes av beboerne, og betales gjennom fellesutgiftene.
Bor du i borettslag eller sameie, avgjøres de månedlige felleskostnadene av den samlede fellesgjelden.
Finnes det noen måter man kan redusere de månedlige felleskostnadene på? Vi ser nærmere på tre faktorer:
- Skadeforebyggende arbeid
- Dugnadsarbeid
- Reforhandling av avtaler
1. Billigere forsikring, gjennom skadeforebyggende arbeid
Vannskader er det som tar størst plass i skadestatistikkene hos borettslag og sameier. Ja, faktisk skyldes over halvparten av brannvesenets utrykninger vannskader. Daglig får forsikringsselskaper mellom 200 og 250 meldinger om vannskader på bygninger i Norge. Antallet erstatninger etter vannskader er økende.
Som vi skriver om her, har styret ansvar for å forebygge vannskader.
Forsikringspremien til et borettslag har som regel to hovedposter: brannpremie og vannpremie. Ved å gjøre følgende sikkerhetstiltak, anbefalt av Styret.com, kan vannpremien reduseres:
1. Utfør en tilstandskontroll av røranlegg, f. eks. utekran, avløpsrør (soilrør) og andre vannførende installasjoner.
2. Få oversikt over hva forsikringspremien dekker mht. vannskader, og innled samtaler med forsikringsselskapet for å finne ut hva som lønner seg å utføre. Erfaringsmessig gir installasjon av lekkasjestopper god reduksjon i forsikringspremie og konsekvenser ved en hendelse.
3. Utarbeid informasjon til beboere om retningslinjer vedrørende vann/våtrom, der dere blant annet ber seksjoner som skal utføre arbeid på våtrom, om å melde dette til styret. Deres arbeid kan ha betydning for de felles rørsystemene og vice versa.
4. Anbefal alltid beboere at oppussing av bad utføres av autorisert personell. Vannlekkasjer fra seksjoner skal ikke skade andre seksjoner eller fellesareal. Da kan beboeren bli ansvarspliktig.
2. Dugnadsarbeid – utbetalt godtgjørelse eller reduksjon i fellesutgiftene?
Mange borettslag og sameier arrangerer dugnad et par ganger i året. Det skal rakes, ryddes, kastes, pusses, males, repareres, plantes og lukes. Dugnadslysten er imidlertid ikke like stor hos alle: Ofte er listen over oppgaver lengre enn køen av folk som vil jobbe. Dugnad er ikke det mest populære, og det er ingen plikt til å delta. Men det er viktig arbeid.
Hvis styret må leie inn hjelp, kan eierne bli sittende med regningen. Da kan det nemlig hende at felleskostnadene må økes.
Stiller eierne derimot opp på dugnaden, kan styret beslutte at det skal utbetales godtgjørelse til dem som deltar på dugnaden.
I en del borettslag og sameier er det vanlig praksis at dugnadsdeltagerne får reduserte felleskostnader i den måneden dugnaden avholdes. Antallet kroner i reduksjon skal da være realistisk i forhold til hva det ville kostet å kjøpe arbeidskraft i stedet.
Å gi reduksjon i fellesutgiftene for dugnadsdeltakelse kan være problematisk, da det lett vil komme i strid med borettslagsloven § 5-19 og eierseksjonsloven § 23 om hvordan felleskostnadene skal fordeles.
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) anbefaler heller en ordning med økonomisk kompensasjon til dugnadsdeltagerne.
3. Reforhandling av avtaler
En annen fremgangsmåte for å redusere de månedlige felleskostnadene i borettslaget, er å reforhandle avtaler.
En tydelig trend de siste årene er at stadig flere styrer i borettslag og sameier reforhandler sine låne- og forsikringsavtaler. Mange borettslag og sameier betaler hvert år flere hundre tusen kroner mer enn nødvendig på grunn av lite gunstige vilkår på sine lån og forsikringer.
Borettslag og sameier bør reforhandle sine betingelser med jevne mellomrom. Vi anbefaler en gjennomgang av låne- og forsikringsavtaler minimum hvert tredje år. Det kan gi en besparelse på opptil 25 prosent.
Et borettslag eller et sameie med 50 millioner kroner i fellesgjeld kan spare 250 000 kroner i året ved å reforhandle betingelser på lån og forsikringer. Avhengig av antallet boenheter kan dette bidra til å redusere felleskostnadene med 2 000–5 000 kroner i året per leilighet.
Andre avtaler som kan reforhandles, er bl. a. strøm, TV/bredbånd, vedlikehold (snømåking, etc.) og vaktmestertjenester.
