5 minutter lesetid | Stein Bakker
Er du styreleder eller -medlem i borettslaget ditt?
Da hviler det et tungt ansvar på skuldrene dine.
Ifølge Huseiernes Landsforbund (HL) får mange som blir valgt inn i borettslagsstyret, direkte sjokk når de blir oppmerksomme på hvilket ansvar de faktisk sitter med.
Styreansvaret er nemlig et personlig ansvar, og det vil si at du står erstatningsansvarlig med din personlige formue for feil eller unnlatelser du gjør.
I praksis skal det mye til for at du som styremedlem i borettslaget skal bli holdt juridisk erstatningsansvarlig, forutsatt at du har handlet etter eget beste skjønn, og gjort så godt du har kunnet for å ivareta borettslagets interesser.
Like fullt har det vært tilfeller av rettsrunder mot sittende styrer, hvor de har blitt saksøkt for ikke å ha oppfylt sine styreplikter.
Hva er så den beste måten å sikre seg mot å bli stilt til rettslig ansvar?
Det er naturligvis å sørge for å gjøre de rette prioriteringene i borettslaget, slik at risikoen for uønskede hendelser og skader minimeres.
Styret i et borettslag eller sameie er valgt for å ivareta beboernes felles interesser, og overordnet sett kan styret dermed sies å ha to hovedansvarsområder:
1. Å verne om beboernes liv og helse
2. Å forvalte bygningsmassens verdier til beboernes beste
Styret skal sørge for vedlikehold av bygninger og fellesområder, men det aller viktigste er imidlertid at beboerne føler seg trygge i hjemmet sitt. Enhver prioriteringsplan i et boligselskap bør derfor ha beboernes sikkerhet øverst på listen.
Les også:
Sikkerhetsbrudd? Dette erstatningsansvaret har styret
Dette ansvaret har styret ved brann i et sameie
En riktig sikkerhetsprioritering i borettslaget starter alltid med brannsikkerhet. I et borettslag eller sameie har styret det overordnede juridiske ansvaret for brannsikring. Dette betyr at styret er ansvarlig for å
Kravene til brannsikkerhet er strenge, men nødvendige for beboernes sikkerhet. Feilprioritering på dette området kan få verre konsekvenser enn økonomisk erstatningsansvar – det kan føre til at liv går tapt.
Dessverre er det flere eksempler på at dårlige brannsikkerhetsrutiner i bygårder og boligblokker har ført til tap av liv. Da det 13. desember 2008 brøt ut brann i den fire etasjer store bygården i Urtegata 31 på Grønland i Oslo, endte det med at seks personer omkom og 15 ble skadet.
Under en kontroll som brannvesenet gjennomførte i bygården samme år, ble det påvist blant annet lagring av brannfarlig materiale i trapperommet, portrommet og i kjellerens fellesarealer og dårlige brannskiller mellom kjeller, boder, leilighetene og trappeoppgangen.
Også i utlandet har mangelfull brannsikring fått katastrofale konsekvenser. Natt til 14. juni 2017 brant høyblokken Grenfell Tower i London. 71 mennesker omkom, og 108 ble skadet. Overlevende har forklart at det ikke gikk noen felles brannalarm i bygningen.
Oslo kommune har 800 boligblokker med mer enn ni etasjer, det vil si høyere enn brannvesenets stigebiler. I etterkant av dødsbrannen i Grenfell Tower gikk Brannforebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat ut med følgende anbefaling til beboere i både høyhus og andre leilighetsbygg:
Ha et brannvarslingssystem som sikrer så tidlig varsling at du kan komme deg ut selv via rømningsveiene før røyken sprer seg dit du er.
En felles løsning for brannvarsling – der alle røykvarslere kobles sammen på tvers av leiligheter og fellesområder, og der styret via et enkelt kontrollpanel har full oversikt på sikkerheten – er en av de riktigste prioriteringene du som styreleder eller -medlem kan gjøre i borettslaget.
Ansvaret for brannsikkerheten kan være en tung bør å bære, men et trådløst brannvarslingssystem tilkoblet en FG-godkjent alarmsentral gjør det betydelig lettere.