I borettslag er vannskader den desidert vanligste skadetypen, og den mest kostbare. Omkring 75 prosent av erstatningene som utbetales av forsikringsselskapene, er knyttet til vannskader. Forsikringsselskapene belønner forebyggende tiltak og vannlekkasjevarsling med gode rabatter.
Dersom en vannlekkasje ikke oppdages og stoppes i tide, er det stor sannsynlighet for at det oppstår følgeskader på flere leiligheter eller boenheter. Man må derfor gjøre sitt ytterste for å begrense skadeomfanget, og følgelig er det viktig at styret har gode rutiner for hvordan denne typen hendelser skal håndteres.
Vi ser på hva hver enkelt beboer, samt styreleder eller styremedlem, bør gjøre når det oppstår vannlekkasje i borettslaget. Vi skal også se på hvilken nytte et borettslag har av et felles varslingssystem.
-
1. Begrens skadeomfanget
Tidlig varsling av vannlekkasje er viktig, så arbeidet med tørking og utbedring straks kan igangsettes. Når vannlekkasjen er et faktum, gjelder det å begrense skaden så langt det lar seg gjøre.
Glem ikke at den beste måten å begrense en skade på, er å oppdage den når den skjer. Deretter må tiltak iverksettes raskt. Når vann er på avveie og sprer seg over store områder, kan det fort bli veldig kostbart. Med et abonnement fra SFTY kan du få varslet både vannlekkasje og brann i det samme systemet. For det er jo ikke sikkert at du er i nærheten når skaden oppstår?
Les mer: Hvorfor bør du prioritere å investere i brann- og vannlekkasje varsling? (lenkes når den er publisert)
Ulike typer rørbrudd er en av de vanligste årsakene til vannskader. Beboerne må vite hvor hovedstoppekranen er, slik at man får stoppet vanntilførselen til det røret som eventuelt lekker og forårsaker skaden.
Rør-i-rør-systemet kom i 1995 og det er et krav om at det skal installeres i alle nye hus. Når vannet renner gjennom et indre rør omsluttet av enda et rør, kan vannet ledes bort ved en lekkasje. Men det er fortsatt en del eldre boliger og leiligheter som ikke har dette systemet.
Hvis du ikke får stoppet vannlekkasjen selv, må rørlegger tilkalles umiddelbart. Med et abonnement fra SFTY, aksjoneres det umiddelbart om alarmen skulle utløses. Spesialtrente operatører er klare til å rykke ut 24 timer i døgnet om noe skulle skje og kontakter rørlegger ved behov. I tillegg varsles automatisk leilighetene under den som har lekkasje.
-
2. Avklar ansvarsforhold
Ved vannskade i borettslag oppstår spørsmålet om hvem som er ansvarlig for å dekke kostnadene til utbedring av skadene.
Den enkelte andelseier har ansvaret for indre vedlikehold av sin boenhet. Borettslaget skal på sin side sørge for at bygningen med felles ledninger og anlegg er i ordentlig stand.
Denne ansvarsfordelingen innebærer at vannskader som skyldes mangler ved innvendig vedlikehold, for eksempel feil ved flislegging av bad, som hovedregel er beboers ansvar. Det samme gjelder skader som beboer forårsaker ved uaktsomhet. Vannskader som skyldes brudd på felles rørledning, vil derimot normalt være borettslagets ansvar.
En fagkyndig rørlegger vil kunne bidra til å avklare hvem som har ansvaret for skaden, ved å gi en detaljert beskrivelse av forholdet. Dersom beboer mener at skaden dekkes av borettslaget og/eller forsikringen til borettslaget, sender han eller hun forespørsel til styret, med rørleggers beskrivelse. Styret vil ofte sende dette videre til borettslagets forsikringsselskap før man avgjør saken.
Ved omfattende skader vil forsikringsselskapet ofte sende ut en takstmann som vurderer skadeomfanget og koordinerer det videre arbeidet.
Les også: Kan styret alene beslutte å installere felles brannvarsling?
-
Forebygg vannlekkasje
Hvis styret installerer felles varsling, samt tar sitt vedlikeholdsansvar på alvor og gjennomfører internkontroll, reduseres risikoen for at det oppstår vannlekkasjer og skader som følge av dette.
-
Skadeforebyggende tiltak for beboer:
- La alle i boligen vite hvor hovedstoppekranen er, og hvordan den brukes. Steng hovedstoppekranen når du skal være bortreist i flere dager.
- Oppdager du en liten lekkasje, få det fikset med én gang.
- Ikke la vaskemaskinen, oppvaskmaskinen eller tørketrommelen gå når du sover eller ikke er hjemme. Det kan oppstå både vannlekkasjer og brann ved bruk.
- Vedlikehold vaskemaskinen og oppvaskmaskinen regelmessig. Bytt vannslangene til maskinene dine omtrent hvert tiende år, og kontroller koplinger og skjøter jevnlig for å se om det drypper vann.
- Rens sluk og vannlåser minst én gang i året.
- Monter vannstoppere.
- Sørg for å følge våtromsstandarden når du pusser opp badet.
-
Skadeforebyggende tiltak for styret:
- Få på plass en vedlikeholdsplan, bygg opp et budsjett for vedlikehold og bruk profesjonell hjelp som dokumenterer alt de gjør.
- Sørg for at felles rør, kanaler og andre fellesinstallasjoner som går gjennom boligen eller i grunnen, blir holdt i orden.
- Alle rom må være tilstrekkelig oppvarmet i kuldeperioder, og nedgravde rør utendørs må være tilstrekkelig isolert.
- Hold beboerne informert om gode forebyggende tiltak mot vannlekkasjer inne i leilighetene.
- Oppfordre beboerne til å ta Boligsjekken fra Gjensidige eller lignende. Det er et godt utgangspunkt for forebygging av vann- og brannskader i hver boenhet.
- Vurder installasjon av felles vannlekkasjevarsling i alle boenheter, så styret kan se at alle har fungerende vanndeteksjon i våtrom og under kjøkkenbenken. Det finnes enkle vannlekkasjedetektorer som monteres trådløst, og som informerer beboere og eventuelt styret om det oppdages en lekkasje i fellesområder eller i en leilighet.
Les mer om dette her: Slik forebygger du vannlekkasjer i boligselskapet
