6 minutter lesetid | Espen Schrøder
Etter å ha utført om lag 300 befaringer i borettslag og sameier og snakket med like mange styreledere og styremedlemmer, har vi fått god innsikt i hvilke områder av sikkerhetsansvaret som byr på utfordringer for de fleste styrer.
I denne artikkelen lister vi opp fem av de vanligste utfordringene som styret i borettslaget må forholde seg til for å skape et trygt bomiljø.
Å verne om beboernes liv og helse står naturligvis øverst på listen, siden dette er styrets direkte ansvarsområde. Deretter følger forvaltning av bygningsmassens verdier til beboernes beste.
Styret har det overordnede juridiske ansvaret for brannsikring, uansett om det er et borettslag eller sameie. Dere skal dermed utføre nødvendige sikringstiltak for å forebygge brann, for å gjennomføre kontroller og tilsyn, og dessuten etablere rutiner for å ivareta brannsikkerhet.
Les mer: Dette ansvaret har styret ved brann i et sameie
Første steg på veien mot full kontroll på brannsikkerheten i borettslaget, er at styret gjør en risikovurdering. Det vil si at dere må kartlegge og dokumentere faktorer og risikoforhold av brannvernmessig betydning i bygningsmassen og i omgivelsene, og deretter lage en plan for utbedringer.
Det er viktig at boligselskapet har klare retningslinjer for oppbevaring av personlige (og brennbare) eiendeler. Vi ser ofte at årgangsblader blir lagret på knusktørre loft, og ved til oppfyring blir lagret i kjelleren. Dette gjør det altfor enkelt for noen med dårlige hensikter å starte en brann.
Les også: Alle i borettslaget må bidra til et trygt bomiljø
I de fleste eldre boliger ser vi dårlige kabeltrekk og dårlig branntetting der kabler og rør går gjennom vegger. Mest graverende er det ofte i kjellere og loft. Mange branner i borettslag skyldes feil på elektriske anlegg og installasjoner, ofte som følge av slitasje, overbelastning, teknisk svikt eller overspenninger etter lynnedslag.
For å forebygge brann- og berøringsfare må dere føre jevnlig ettersyn og kontroll med elektriske anlegg og installasjoner. Også her er det krav på dokumentasjon underveis i prosessen.
Styret må holde jevnlig ettersyn og kontroll med bygningsmassen i borettslaget. Dersom dere ikke har kompetanse eller kunnskap til å gjøre dette selv, bør dere leie inn fagfolk.
Tak skal tåle vann og snø under normale forhold. Lekkasjer og ras vil kunne medføre store følgeskader nedover i bygningen. Takras utgjør også en stor fare for personsikkerheten.
Etabler gjerne en fast rutine med kontroll av taket, f.eks. hver vår og høst. Da vil dere oppdage feil på et tidlig tidspunkt, og kunne utbedre det før det oppstår lekkasjer.
Det er også viktig at dere har klare regler for oppbevaring av personlige eiendeler i fellesområder, og spesielt trappeganger som skal fungere som rømningsveier.
Innbrudd og tyveri i borettslaget forebygger man ved god sikring av innganger, garasjeporter og vinduer. Låserutiner, belysning og godt innsyn til inngangspartier er viktige tiltak som også beboere kan ta del i.
Vannskader skyldes i mange tilfeller manglende vedlikehold og dekkes dermed normalt ikke av boligselskapets forsikring. Vannskader som ikke oppstår plutselig og uforutsett, kan derfor bli svært kostbare for borettslaget
Brudd i gamle rør og vann som trekker inn utenfra, er vanlige årsaker til vannskader. For å unngå at rør fryser og tar skade, må alle rom være tilstrekkelig oppvarmet i kuldeperioder. Nedgravde rør utendørs må være godt nok isolert.
Ofte starter en vannskade inne i en boenhet. Oppdager man ikke skaden tidlig, kan vann trekke inn i boenheter under eller ved siden av. I de fleste forsikringsvilkår er det beboeren selv som har ansvar for vedlikeholdet av synlige installasjoner i egen leilighet.
Styret må sørge for at beboerne kjenner sitt ansvar og har kunnskap om forebygging av vannskader.