Lading av elbil i borettslag og sameie er blitt en het potet. Det grønne skiftet gjør at flere og flere beboere ønsker ladestasjoner for elbil. Samtidig møter mange beboere motstand og skepsis fra styret i kampen for å få etablert ladestasjoner i fellesgarasjene.
Mange borettslag og sameier har ikke tilrettelagt for lading av elbil – enten fordi det elektriske anlegget i parkeringsanlegget rett og slett ikke er dimensjonert for elbillading, eller fordi styret tror det koster for mye å installere ladestasjon. Påstått brannfare ved lading av elbiler spiller også inn.
For å ta den økonomiske innvendingen først: Hvordan vil ladestasjoner for elbil påvirke borettslaget økonomi? Hvordan skal kostnadene fordeles?
Hverken drift eller installasjon av ladestasjon for elbil trenger å gå ut over borettslagets økonomi. Flere boligselskaper baker inn en nedbetalingsavgift i leien for de beboerne som trenger ladestasjonene. Det samme kan gjøres for å dekke den ekstra strømbruken.
Også tilskudd fra kommunen kan bidra til finansieringen, forutsatt at du oppfyller visse kriterier, og at installasjonen utføres av en autorisert installatør.
På lengre sikt vil det uansett være et fortrinn med muligheter for elbillading i borettslaget eller sameiet, da stadig flere leilighetskjøpere etterspør mulighetene for lading. Borettslag og sameier som kan skilte med egne ladeplasser for elbil til fremtidige beboere, kan gjøre seg betydelig mer attraktive på boligmarkedet.
Ikke hvis det gjøres forskriftsmessig. Det vil si: Ikke bruk vanlig stikkontakt!
Ifølge Elbilforeningen bruker hele 63 prosent av elbileierne vanlig stikkontakt når de lader elbilen hjemme. Det er ikke lovlig, da vanlige stikkontakter ikke tåler belastningen en elbil fører til. Konsekvensene kan være brann og livsfarlige elektriske sjokk.
Riktig og lovlig lading krever at man minimum skaffer seg en sikring på maks 10 ampere, har en egen kurs for lading og en egen jordfeilbryter type B.
Imidlertid anbefales det at man investerer i en skikkelig hjemmeladestasjon – altså at dere monterer en egen ladeboks på veggen i garasjeanlegget, og dessuten en kontakt som er bygget for å tåle høy belastning over lengre tid. Dette reduserer faren for brann, og gir i tillegg mulighet til å lade raskere.
Når man skal i gang med elbillading, støter man på en del begreper som kan være litt kompliserte å holde styr på: hurtiglading, semi-hurtiglading, normallading, Mode 1, Mode 2 og Mode 3, og Type 1 og Type 2 ...
Det er bare å senke skuldrene. Elbilforeningen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener at du enkelt og greit skal gå for Mode 3-lader med Type 2-kontakt som den optimale løsningen for hjemmelading
På fagspråket kalles en ladestasjon kort og godt «Mode 3 Type 2».
DSB har i samarbeid med Elbilforeningen utarbeidet en grundig veiledning som omhandler installasjon av ladepunkter og ladestasjoner for elbiler. Den kan du lese her.
Den rivende utviklingen i elbilmarkedet har ført til krav om stadig flere ladeplasser for elbil. I et nytt parkeringsregelverk som trådte i kraft fra 2017, er det krav om at en del av parkeringsplassene skal ha ladepunkter for elbiler.
Elbilbølgen har også nådd boligselskaper. 1. januar 2018 trådte lovendringen i eierseksjonsloven i kraft, som sier at styret i sameier ikke kan nekte lading uten svært god saklig grunn. Lovendringen gjelder foreløpig sameier, men det forventes at også borettslagsloven skal justeres i løpet av kort tid.
Frykt for at brann forårsaket av elbillading skal spre seg til leilighetene, har medvirket til at flere styrer i borettslag og sameier har vendt tommelen ned for elbillading. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har imidlertid slått fast at det ikke er større risiko for brann i en elbil enn i en bensin- og dieselbil.
Mange som bor i borettslag og sameier, ønsker å kjøpe el-bil, men de har ikke mulighet fordi det ikke er lademuligheter. Stadig flere borettslag og sameier velger å investere i ladestasjoner. Det mener vi er en fornuftig utvikling, dersom vi skal klare å bygge nullutslippssamfunnet.